solblom

Noe av det første vi ble fortalt om Kompis var at han var småspist. At han enten ikke hadde meg seg mat på skolen eller ikke spiste skolematen de gangene han hadde mat med seg. At det var loff med nugatti han hadde med seg spilte ingen rolle, han bare satt å grov i maten til det ugjenkjennelige.

Og for all del, det har han gjort her også. Én gang. Og da satt vi i nesten 3 timer med samme skalk. En skalk som både var deformert og høyst uappetittelig da den til slutt ble spist...

Og for ordens skyld; jeg var forberedt på mer. Forberedt på lange og harde kamper. Men det ble med den ene. Inntil videre, iallefall.

Selv om skivemåltidet går sent. Knerten har spist både 2 og 3 skiver før Kompis har klart å fullføre den ene. Det tygges og svelges i sneglefart. Men dog, skiven blir oppspist og skolematen fortært. Det siste er iallefall et håp..

Middag derimot, går ned nærmest på høykant. Og gjerne i 2 porsjoner!!

Og her om dagen fikk jeg et spørsmål og et kompliment jeg aldri noen gang vil få igjen; Vi sitter rundt middagsbordet og har spist (noe motvillig; "Fisk idag igjen?!?") tunfisk og ris. Plutselig utbryter Kompis: "Om du e kokk siden du lager så god mat?"

Haha, FANTASTISK!!

Lite visste vi om dagens strålende sommervær da vi på en regntung 17. mai planla morgendagens aktivitet. Med planleggingsdag på skolen og da naturlig nok Kompis fri fra barnehagen, gangen full av dryppende våte yttertøy, ble det raskt besluttet en komplett innedag.

Så fikk jeg en telefon fra Lillemor (ja du husker vel kanskje henne fra London turen vår?) som lurte på om jeg var klar for en lunsj. Og det er jeg naturlig nok alltid, selv med noen unger på slep, hehe. Men hvorfor ikke invitere Lillemor på lunsj på barnas premisser - nemlig lunsj på lekeland! Selvsagt med min gode kamerat og hans fostersønn på 10 år.

Full fart fra klokken 12.15 - 18.30, med innlagt pannekakepause, jordbærspisepause (medbragt mat var ikke helt lov da, men jordbær går vel knapt under terminologien "mat"..) og pizzapause. Guttene storkoste seg og Mannen som hadde sin siste permisjonsdag (herlighet, hvor fort ukene går!!) koste seg minst like mye sammen med våre unge håpefulle :) Litt pes ble det riktignok da han var så uheldig å miste brillene på ballrommet, men heldigvis fikk det en lykkelig utgang etter en stund med intens jakt..

I morgen har vi riktignok bestilt godvær fra ende til annen - for guttene er på forhånd satt til å luke i bedet i hagen sammen med mammen og pappen, noe de selvsagt helst ville slippe..

Ønsker deg en RIKTIG GOD MAI-HELG!

06.00 ringer klokken. Dagen i forveien ble litt vel sein og det hadde ingenting med 16-mai festligheter å gjøre.. Så utrolig tung i kroppen, men mye å ordne så her er det bare å sprette opp!

Slike dager er det godt å ha 2 dusjer - det gjør køen mindre og sågar minsker tiden på badet :) Så var det siste finish'en på Oreokaken før den leveres i idrettshallen og kontanter må tas ut fra minibanken!

På med finstasen :) Mannen og Kompis i tradisjonell dress med lilla slips, Kompis med lilla skjorte og vest med lilla ruter. Lekre gutter altså! Selv var jeg fri for lilla, men også jeg i bukse. Fordi det øser ned her. Så vi pakket med oss oljehyre, ullundertøy og skoskift.

Gudstjeneste er en viktig tradisjon for oss på 17. mai. Presten var flink å engasjere barna i prekenen og Kompis lot seg velvillig innlemme, hehe. Litt kjedelig var det riktignok også, men det er vel nærmest ikke til å unngå..

Da var det altså på tide å ikle seg oljehyre, store som små. Og vi fikk faktisk litt (for mye) oppmerksomhet der vi sto og kledde oss opp (eller ned?) til toget. Men etter nærmere 2 uker med vannkopper og sykedager vil jeg ikke friste skjebnen med våte, kalde og ikke minst sure gutter.. Det regnet i strie strømmer i over 45 minutter, så jeg er glad at vi våget å skille oss litt ut i oljehyre - for det finnes jo ikke dårlig vær..

3 timers aktivitet i hallen; putekrig, potetløp, sykling, tallerken knusing. Pølser, lapper, kaker, brus og is, is, is. Farfar var med, fikk kaffe og noe attåt. Og jeg tror han koste seg. Kompis hadde gledet seg til å smake kaken min, men den ble fortært før barnetoget var returnert til plassen, så jeg tror den ble godt mottatt :)

Hjemom en times tid. Knerten er trøtt og nesten sovner i bilen. Klargjøring av grillmaten. Guttene leker hver på sitt, tror de syntes det var godt med litt ro mellom slagene..

Til tross for mye spising tidligere, klokken 15.00 er vi klare for grilling hos en nabo. Dvs grilling med husverten på terrassen, men ellers satt de aller fleste inne. Og her var det mange unger, stort sett bare gutter på; 0, 2,3, 4, 8, 9, 10, 11 og 13 år. Kan tro ungene koste seg!

Og plutselig var klokken 08.00! Vi pakket oss sammen. Kompis ble hilset velkommen tilbake - noe han selvsagt synes var overmåte kjekt. Og begge guttene lyst tilfredse da vi reiste hjemover - noe som betyr opp en ikke veldig stor bakke. Allikevel klarte Knerten å sovne i sokkene straks nøklene var satt inn i tenningen, hehe. Ikke rart det, egentlig, når en liten kropp har vært i aktivitet i over 14 timer i strekk!

Hjemme. Knerten ble båret strakt i seng. Kompis fikk seg en tur på badet før sengen innhentet ham. Vi voksne fikk det travelt med å henge opp all slags våte klær og flagg..
Og akkurat nå sitter jeg og smådupper i sofaen, så jeg tror jeg skal gi meg før også jeg blir båret i seng, hehe ;)

Men dagen har gått så fantastisk bra - for en opptur både for Kompis og oss! Takk til alle som har tenkt på oss i dag. Og kanskje du har lyst å fortelle meg om deres 17. mai tradisjoner?

Gratulerer med dagen, store og små - en god dag jeg håper alle skal få - sol eller snø, fint eller grått - sammen vi feirer vårt Norge i rødt, hvitt, og blått!

Wordfeud er gøy!

Men Rumble er jeg ikke særlig heldig med..

Til og med jeg synes at Josefine er gøy, så Knerten og meg krangler om hvem sin tur det er..

Lego - gøy både for Knerten og Kompis

Men Vennebyen slår alt! Iallefall for øyeblikket..

Mor har lagt seg flat, innrømmer at ting ikke har vært greit. Men at hun allerede har gjort noen viktige grep (noe som jo er fakta), at hun har skjønt alvoret, at denne gangen skal hun klare det!

Barnevernet sier imidlertid at denne lovnaden ikke er ny, at nå må fokuset ligge på Kompis; på hans hverdag, mangler og mulighet.

Barnevernet går inn for samvær 1x hver 6. uke a 4timer og 30 minutters telefonkontakt 1x ukentlig. Mor går jo inn for full tilbakeføring, men sekundært samvær annen hver helg. Mor har sagt at om hun taper saken så vil hun ikke anke. (jeg tror riktignok at dette er ren taktikk...)

Vi venter fortsatt på en kjennelse. Om den kommer før eller etter 17. mai er uvisst...

"Tenk at nå er dagen her som jeg har lengtet etter.
Jeg skal gå i toget, og jeg er så glad.
Du kan tro jeg skal nok synge ut av alle krefter,
svinge flagget mitt og rope høyt hurra!
Ser du flagget mitt: rødt og blått og hvitt!
Det skal vaie fritt og vise seg
friskt, og vakkert er det, som vår kjære gamle Norge.
Ja, det landet er vi glad i, du og jeg!"

Sånn er altså sangen. Om dagen man har lengtet etter. Og som noen gruer seg til..

Jeg gruer meg. Ikke fordi jeg er ensom eller ikke har råd til å la ungene spise kake, pølse og is til det tyter ut ørene deres (ærlig talt så må jo også ungene innse sine begrensninger etter hvert..). Neida, jeg gruer meg til kakebakst og aktiviteter i massevis..

For jammen er det travelt å ha barn på skole og barnehage på 17.mai gitt! Man skal selge på lodd og stå på den ene posten etter den andre - med både barnehagen og skolen!

Sant og si så har vi måttet leie inn folk på 17.mai for å få hendene til å møtes!!

Først av alt skal man bake kake. Aller helst dagen før, for kaken skal leveres kl. 08.00 torsdag morgen. Og da har man riktig nok med å knytte slips, stryke bukser, tørke snue og leite opp flaggene som vitterlig var her i går..!

Nå har ikke vi hatt en gutt i 4. klasse lenge, men det tok meg bare en 10-års fest for å innse at her i gården (eventuelt på bygda) stiller man ikke med en ordinær langpanne med halvhjertet glasur gitt..

Så skal man gå i tog. I barnehagen går ungene med sine respektive foreldre. Ruta er lang for de små beina og i fjor ramlet vi helt ut av toget.. Men det har vi ikke TID til i år. Skoleelevene går alene i toget, men med en fostergutt som knapt har feiret Grunnlovsdagen før, må én av oss være aktiv tilstede også der.

Deretter aktiviteter, mat og sprell for store og små i Idrettshallen. Salg av aktivitetskort. Og å styre sykkelkonkurransen. Én av oss må altså stå halvannen time med aktivitet og den andre holde koll på Knerten. Eller Kompis..

Kompis har som nevnt ikke feiret dagen så stort før, eller kanskje ikke i det hele tatt, og med så skrekkelig mange folk, så vi vet rett og slett ikke hvordan han tar dette. Et slikt arrangement kan skape stress og usikkerhet i en liten kropp og da påfølgende reaksjoner..

Men vi er forberedt og har leid inn barnevakt for anledningen. Riktignok er det Farfar som kommer, vel vitende om sin oppgave.. For noen må være der for den enda mindre kroppen - vi kan ikke risikere at Knerten blir stående alene om noe uventet skjer med eller rundt Kompis..

Og så er det jo kjekt at Farfar et der likevel da :)

Ønsker dere noen gode (planleggings) dager frem mot 17.mai!

"Oi!! Då har eg vært i 1-2 bursdagsselskap! Det var mange" sa en jublende knert da vi fant bursdagsinvitasjonen hengende på plassen hans i barnehagen her om dagen. Riktignok har han vært i mer enn 2 selskaper; 3 barnehagebursdager i år i tillegg til familie og venners bursdag. Og selvsagt mange i fjor.

Å få feire noen i barnehagen eller i klassen/skolen er stas. Litt mas for foreldrene som må legge sine kreative celler i bløt for å komme opp med en aldersadekvat og tidsriktig leke/gave. Men kjekt for ungene. Og en viktig del av samholdet i gruppen, ja til og med nede på barnehagenivå!

Når jeg ser hvor stor glede Knerten utviser ved en byrsdagsinvitasjon og hans veldige planlegging av sin egen bursdag (som jeg faktisk får være med på - for å lage sjørøverkake son sist, hehe), går mine tanker til alle dem som aldri får feire sin egen bursdag fordi foreldrene enten ikke har tid, økonomi, lyst eller overskudd til det. Og til de ungene som aldri eller svært skjeldent blir invitert i bursdag. Og ofte henger disse to faktorene dessverre sammen. Unger som aldri går feire sin egen bursdag, uansett årsak, skulle absolutt hatt førstepri på andres gjestelister!

Det er mye hemmelighetskremmeri rundt dette med feiring av bursdag og påfølgende invitasjon. Er man så heldig å ha fått en invitasjon, kan man ikke snakke om det til noen fordi man vet ikke hvem andre som er invitert.. Heldigvis er det blitt klarere linjer fra skole og barnehage - men det er ikke alltid disse retningslinjene følges.

Så man takker ja til invitasjon og tier ellers stilt. Igår var det hele Knertens gruppe som var invitert og feiringen var absolutt vellykket, med pølser, kaker og snop i massevis!

Knerten som plutselig oppdaget popcorn, hehe :)

Mitt aller første møte med Tingretten er passé. Det gikk ikke helt som forventet.

Jeg kan selvsagt ikke si noe om når det var eller hvilken Tingrett det hele foregikk i, men litt kan jeg likevel fortelle.

I forkant hadde jeg et møte med kommune-advokaten, som pratet litt om hele prosessen, om de øvrige vitnene og selvsagt om tid og sted.

Godt forberedt stilte jeg i Tingretten. Og retten var godt forsinket, så det ble en god del venting.

Jeg var forberedt på at det nok var en litt skarp stemning i retten. Men jeg var absolutt ikke forberedt på at jeg ville ha mor i øyekroken absolutt hele tiden og hvor mye det kom til å legge bånd på meg. Se henne notere ned ett eller annet, kommentere noe til sin forsvaret, tørke ei tåre..

For jeg er da tross alt bare et menneske. Et menneske som ønsker å stille opp for et barn som ikke har det noe greit der det kom fra. Et menneske som forstår at det må være beintøft for en mor å ha 3 lange dager i retten, kjempe en hard kamp for barnet sitt og å høre alle vitneerklæringene på alt hun har gjort galt eller ikke fått til..

Jeg var inne i vitneboksen cirka én time. Både kommune-advokaten, mors advokat og de tre dommerne stilte spørsmål. Jeg svarte etter beste evne. Og presiserte eller kom med eksempler når jeg ble bedt om det. Om Kompis' fungering i fosterhjemmet, om reaksjonene før og etter samvær, om hans skolehverdag. Men det var også mye jeg ikke fikk spørsmål om, viktige ting som aldri kom frem. Og det plager meg en god del.

Jeg både lo og nesten gråt i vitneboksen. Glede over Kompis' gullkorn, som er like morsomme som alle andre barns gullkorn, og glede over de ørsmå fremskritt han har hatt iløpet av tiden her hos oss. Og en stor sorg over alt han ikke kan, både i faglige og sosiale settinger. Og jeg vet at om han flytter hjem til mammaen sin nå, så vil han heller aldri lære det. Dessverre.

Det er ganske overveldende å vite at ting som ble sagt i vitneboksen og også ting som aldri ble sagt, skal avgjøre Kompis' fremtid. Det handler ikke "bare" om hvor han skal bo, men om skolegang, fremtidsutsikter, muligheter innen jobb og videre utdannelse. Det handler om tradisjoner som bæres videre - for mest sannsynligvis skal også Kompis bli forelder en gang og vil videreføre det han er oppvokst med på sine barn.

Konsekvensen for dommernes avgjørelse er stor for Kompis. Og jeg håper at jeg har klart å formidle mitt budskap på en god nok måte slik at avgjørelsen blir tatt til beste for Kompis, ikke for å sikre en mors rettigheter.. For hennes rettigheter står særdeles sterkt i norsk lov.

Mannen er i pappa-permisjon. Jeg har fullført kurset og til og med fått diplom for god innsats :)

Fredagen gikk uten at vi egentlig hadde fått gjort noe fornuftig. Eller..

Etter at ungene var godt levert i hhv skole og barnehage, god frokost med ferske rundstykker fortært, hoppet vi rett og slett tilbake til senga.. ;) Deilig å kunne bare være sammen, alene, og da gjelder det å finne noen gode smutthull i en ellers travel hverdag!

Samvær igjen, selvsagt. Kompis ble hentet kl. 15.15 - litt tidligere enn det vi hadde forventet, men disse samværshelgene byr jo ikke på annet enn overraskelser..

Så for første gang på over 2 mnd fikk ikke Kompis middag hos oss. Taco som vi pleier å ha på fredagen hadde vi denne gang på torsdag og vi skulle ha pizza på fredag før han tok avsted. Pizza ble det riktignok, men ikke før til kveldsmat..

Farfar kom og var med å hente Knerten i barnehagen. Det er alltid en slager :)

Farfar reiste hjem til sitt kl. 21.00. Da hadde Knerten sovet i to timer og vi hadde "bladd" igjennom 200 bilder på PC'en.

Dagen idag startet rolig, iallefall for min del. Knerten står jo opp i skodda og Mannen sto opp med ham idag. Så er det min tur i morgen.

Vi skal ut å handle. Jeg skal ha søndagsskole/aktivitet i morgen og tenkte å lage vindmøller som ungene kan bruke på 17.mai.

Og grillmat. Vi venter besøk av gode venner ikveld og jeg gleder meg! Ikke rare grillværet, dessverre, men vi får grille maten ute og spise inne ;)

God helg!!
(Bildene er hentet fra Google)